COP15, day 1 - blablabla

I går åpnet COP15
Jeg må innrømme at jeg er veldig skeptisk,
skeptisk til hva verdens ledere egentlig kan, og ikke minst vil, utrette...
Miljø blir gjerne satt til side når det kommer til handling.

Det tenderer til å virke som man ender opp med et valg som står
mellom miljø og økonomi. Jeg tror det er en forferdelig feiltakelse.
Klima og økonomi er to sider av samme sak.
Om vi skal bruke markedsmekanismene kan man jo si det sånn at miljøkostnadene som påføres samfunnet som regel ikke er innberegnet i pris, og at vi derfor får overproduksjon av varer/tjenester som er miljøskadelige.
I en verden som har så overmåte tro på markedsmekanismene og hvor mange mener at de bør "slippes fri" med minimal inngripen fra stat eller overnasjonale organisasjoner, må jo da sørge for at betingelsene for at den "usynlige hånd" skal fungere er tilstede - hvis ikke blir det hele en pervasjon.

Jeg går med en blanned følelse i magen.
Hvor mye skal til før det skjer noe?
Det hele ser ut som et variabelsumspill hvor de forskjellige landene mistenke hverandre for å skjule sine virkelige intensjoner og strategier bak vag klimafokustilsluttning. Det virker som alle tror at alle andre land sitter og spekulerer på hvordan akkurat det landet kan profitere på om resten starter med klimatiltak og ikke dem selv...
Det er som en gjeng med unger. De har fått beskjed om å rydde rommet i fellesskap, men de er alle redd for å gjøre for mye(!), at noen av de andre skal slippe unna med å gjøre mye mindre enn dem.
Jeg kan selvfølgelig latterliggjøre det hele, men uansett, vi står ovenfor et insentivproblem her. Hvordan skal dette løses?

Kanskje vi får noen svar i dagene som kommer...